I går og i dag har sola varma opp både ute og i sinnet, og snøen minkar og bare flekkar av marka
kjem til syne. Det er rart å sjå korleis det spirer så snart den bare marka kjem fram og
sola får varme opp. I naboens hage er marka alt grøn og snøklokkene
har kome i knopp og mange står i full blomst.
Også epletreet vårt har så smått byrja å få knoppar. Etter snart 5 månader med
snø og vinter, er det godt å sjå at naturen vaknar til liv att.
Det er med meg som det er med Lerka i Sivle sitt dikt.
Å vesle lerka ho hev det so
at finn ho ein tuvetopp fri for snjo,
so kved ho i med sin finaste song,
so trur ho på våren med ein einaste gong.
Åhei åhi å tiriliti.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar